Speilblank is og tørr asfalt

Mitt tiende brev til deg 💌

God tirsdag og godt nyttår! Har det blitt for sent å si “Godt nyttår” nå? Julepynten er ryddet ned for en stund siden, og selv om vi bare er i februar, har det begynt å lukte vår i lufta. Er våren i sikte, eller er det bare lureri?

Jeg hadde store ambisjoner om å skrive et brev til dere i desember - som en avrunding av året. MEN så var desember plutselig over, og det ble med det. Jeg fikk igjen store ambisjoner om å skrive et brev til dere i januar. Men vet dere hva? Nå er jo januar også over, og vi er godt i gang med februar.. og ikke ble det noe brev i januar heller.

Så hvor er jeg nå og hva har skjedd siden sist? I det forrige brevet jeg skrev til dere i slutten av oktober, hadde jeg nettopp tatt noen store valg om å si opp min faste kontorjobb, og gå inn i 2025 fullt og helt som frilans dansekunstner og pedagog. Da jeg leste gjennom det forrige brevet mitt nylig, la jeg merke til kaoset, en opplevelse av at mye var oppe i lufta, et ønske om tillit til det ukjente, og jeg kunne også lese en (stor) smule stress mellom linjene. Det føles som om jeg skrev det brevet for utrolig lenge siden, men så er det ikke såååå lenge siden. Likevel har mye skjedd siden sist!

For ordens skyld, kommer det nå en liten oppsummering av de siste månedene - for deg som er interessert, og kanskje litt for meg også!

November

November var preget av mye å gjøre på Høyskolen for dansekunst (HFDK). Jeg jobbet med å fullføre de prosjektene jeg hadde jobbet med, som ikke nødvendigvis skulle gis videre til neste studiekoordinator, men som jeg hadde ansvar for å avslutte. Jobben som studiekoordinator er en svært innholdsrik stilling, og det ble derfor ekstra viktig for meg å gjøre det så enkelt som mulig for en ny person å overta jobben. I tillegg underviste jeg i produksjonsfag på høyskolen, og veiledet studentene frem mot visningene deres av målgruppeprosjektene. November var en måned med mye følelser - ikke bare var det mye å gjøre, men høstmørket kom sigende, og vissheten om at et kapittel snart var slutt, lusket mot meg. Jeg har hele veien vært helt trygg i valget mitt om å si opp jobben, men det var likevel noe vemodig og rart med å vite at jeg snart skulle avslutte noe som har vært en så sentral del av livet mitt de siste årene - en trygghet, flotte mennesker og spennende arbeidsoppgaver. Jeg trøstet meg med at jeg tross alt skulle undervise i produksjonsfag til våren også, og at det ikke ville gå mange ukene etter siste arbeidsdag, før jeg så alle sammen igjen.

I november var vi i full sving med et prosjekt med Kompani D på Høyskolen for dansekunst. Fra midten av oktober, satte dette nye prosjektet i gang - et prosjekt der dansere fra Kompani D - meg selv inkludert, og noen nye dansere som ble tilknyttet kompaniet i prosjektperioden, samarbeidet med studentene ved Høyskolen for dansekunst. Prosjektet handlet om utvikling av inkluderende scenekunst i høyere utdanning, og det hele resulterte i en åpen visning i begynnelsen av desember. Du kan lese litt mer om prosjektet her.

På tirsdagene i november, jobbet jeg i tillegg med utvikling av egen praksis og Myrbro-prosjektet. Denne gangen mer som en metode til utforskning, enn rettet mot et spesifikt prosjekt. Det skjedde så mye spennende, og både Martin Bergo Selsjord, Polina Ørjavik og Silje Wøhni tok turen innom Trikkehallen og utforsket sammen med meg i løpet av høsten. For noen magiske øyeblikk, og for en luksus å være med så fine dansere som var interessert i å utforske med meg!!

Desember

Og så var plutselig desember her! Tre uker igjen på høyskolen, før siste arbeidsdag og juleferie. Siste innspurt!!

Torsdag den 5. desember viste vi forestillingen “Fra 1 til flokken” - utviklet i løpet av samarbeidsprosjektet mellom Kompani D og HFDK. Det var HELT fantastisk å danse forestilling igjen, og så fint å danse med både gjengen tilknyttet Kompani D, og alle de fine studentene fra HFDK. Det ble fullt hus, og en skikkelig fint avslutning på prosjektet. Både Erlend (bror) og Thomas kom og så forestillingen, og det var superkoselig å ha de der! Les mer om arrangementet her.

Etter forestillingen, gikk de neste ukene før jul i turbomodus. Da utgikk alt som het trening og balanse - alt som gjalt, var å komme i mål med alt jeg måtte før jul. Ikke overraskende, førte dette igjen til noen turer til kiropraktor for å fikse et kne og litt diverse kroppslige plager. En kveld jeg skulle rett på trening etter jobb, endte jeg heller opp med å spontankjøpe en iPad - jeg gikk byen rundt, og det var plutselig helt livsnødvendig for meg å få den NÅ. Litt galskap på tampen av året, og et desperat forsøk på å koble ut og ikke ta innover meg alle endringene som stod for tur.

Og så nærmet julen seg plutselig med stormskritt - vi hadde avslutning med studentene, julebord med kollegaene, siste mandagsmøte og siste arbeidsuke, før jeg tuslet hjem den 20. desember og var ferdig i jobben. Da alle tårene var tørket, og jeg gikk ut av døra den siste dagen, kjentes det bare godt. “NÅ er det juleferie!”

Og juleferie ble det! En fantastisk tid, med ro i sjela, fri og glede! Familieselskaper, puslespill og masse avslappende tid med Thomas. Kan det bli bedre?

2025

Og VIPPS stod 2025 for tur! Det er lenge siden jeg har gledet meg så mye til et nytt år! En helt ny start. På den første arbeidsdagen i det nye frilanslivet, må jeg innrømme at jeg fikk litt panikk. KOMMER JEG TIL Å GÅ SÅ MYE I MINUS HVER MÅNED?!?! Men så gikk det en dag til, og jeg minnet meg selv på at det er dette jeg har spart til, og at det er dette jeg har valgt. En dag senere fikk jeg en e-post fra Lørenskog Kulturskole om undervisning denne våren, og vipps forsvant frykten om økonomisk tap.

“Det gikk to dager uten at du visste om du kom til å ha nok jobb, Maria! Det var det jeg visste, du har jo ingen grunn til å stresse!” kom det fra Thomas som hadde vært vitne til panikken et par dager før.

Nå er jeg godt i gang med min nye tilværelse. Jeg har blitt ansatt i Employ, som er samdrift for selvstendig næringsdrivende og frilansere, hvor jeg jobber selvstendig med mine prosjekter, men samtidig har tryggheten av å være ansatt. Dere kan lese litt om meg på Employ sine sider her.

Jeg underviser ved Lørenskog Kulturskole på tirsdager, og underviser i produksjonsfag ved Høyskolen for dansekunst. I tillegg er vi i gang igjen med Kompani D - tilbake med “kjernen” på Dissimilis-huset på Emma Hjort. Der er det også spennende prosjekter i sikte fremover.

For tiden jobber jeg også med å utvikle en utendørs-variant av Myrbro-prosjektet, søker støtte via ulike ordninger, og jobber igjen med å søke støtte + utvikle barneforestillingen Jakten på den forsvunne musikken, med de flotte musikerne Kathrine Kirkeng Oseid og Linn Marie Haram. Følg oss på Instagram her!

I tillegg, er jeg endelig godt i gang med trening igjen - og det føles fantastisk!!

Sola skinner i dag også, og selv om det er mange store områder med speilblank is, er det en glede å gå på tørr asfalt. Hvem skulle tro? At under den blanke isen, er bakken alltid bar? Med litt tålmodighet kommer resten av isen til å smelte også, og vi kan igjen løpe ute - også på de litt mer kronglete stedene.

Det er spennende ting som skjer fremover, som jeg gleder meg til å dele mer med dere - og da får vi håpe at det ikke blir så lenge til neste brev!

Takk for at du tok deg tiden til å lese litt om livet mitt i det siste! Håper at du får en nydelig dag i sola - og at det er sol der du er også. Og hvis vi skulle være så uheldige og det viser seg at vårlufta bare er juks, og at vi får flere måneder med speilblank is, får vi bare ta på oss broddene og fortsette å gå - evt. lære å surfe på isen! Til slutt blir det uansett vår på ekte!

Godt nyttår, god februar, god tirsdag og god klem fra Maria