Jeg sitter her ved kontorpulten min. Ute er det overskyet, etter utallige, nydelige soldager. For en vakker vÄr vi har hatt til nÄ!! Da gjÞr det ikke sÄ mye med litt skyer - kanskje regnet kommer snart ogsÄ? Da blir jorda glad, og det kommer til Ä spire frem enda mer grÞnt. Jeg har admin-dag i dag og Thomas pusler med sitt. Jeg sitter fortsatt i morgenkÄpa mi - selv om det er langt pÄ dag, og har bÄde lyst og ikke lyst til Ä skrive pÄ en gang. à skrive til dere, er litt annerledes enn Ä skrive til meg selv, men jeg forsÞker alltid Ä skrive disse brevene slik at de bÄde blir litt til deg og litt til meg pÄ samme tid.
Siden forrige brev, har jeg vĂŠrt myyye syk! Typ en uke etter at jeg sendte ut jubelropet om hvor godt det var Ă„ komme i gang med trening igjen, fikk jeg en skikkelig luftveisinfeksjon. Jeg ble sengeliggende en stund, som fĂžrte til lĂ„sning i bekken og korsrygg. NĂ„r begge deler begynte Ă„ komme seg, fikk jeg bronkitt. Da kan jeg ikke si at det var tipp topp stemning her. Etter tre uker med sykmelding var jeg tilbake i jobb igjen - med litt lavere tempo, og veeeldig rolig opptrening. NĂ„ har det gĂ„tt fire uker siden jeg ble âfriskâ, men jeg kan ikke si at jeg har kommet meg helt enda. Lungene mine sliter fortsatt litt, og jeg mĂ„ avvente den mer intense kondisjonstreningen. Jeg har fortsatt perioder med hoste og murring i lungene - senest mandag forrige uke, vĂ„knet jeg med den sterkeste hodepinen jeg har opplevd i mitt liv. Jeg blĂždde ogsĂ„ neseblod - noe jeg ikke har gjort mer enn 1(!!) annen gang tidligere i livet. Da jeg hostet eller snĂžt meg, fĂžltes det som om hodet og nakken skulle eksplodere. Paracet, strekk-Ăžvelser, dusj, neseskyll og kaffe hjalp heldigvis. Jeg fikk ogsĂ„ legetime samme dag, og legen fortalte at jeg hadde feber, murring i den ene lungen, og trodde jeg kunne ha en bakteriell bihulebetennelse. Han tok en rekke prĂžver, men da prĂžvene kom tilbake, viste de ingen ting - kun at jeg hadde et âdĂždtâ/veldig lite av et forkjĂžlelsesvirus i kroppen. Heldigvis var jeg bra nok til Ă„ dra pĂ„ jobb, og ble bedre i lĂžpet av de neste par dagene.
I tillegg til dette, har min kjĂŠre bestemor Mommo ligget terminal de siste to ukene. De siste ti dagene uten tilfĂžrsel av mat eller vann. Jeg sa farvel til henne i sommer, da T og jeg var pĂ„ Vestlandet, og har vĂŠrt forberedt pĂ„ at det med stor sannsynligvis var siste gang jeg sĂ„ henne. Jeg tar det hele overraskende tungt likevel. Det er ogsĂ„ ekstremt stressende Ă„ vite at dĂždsbudskapet kan komme hvert sekund. Ă vite at mamma, pappa, bestefar og onkel nĂ„ har vĂ„ket over henne i det som mĂ„ kjennes som en evighet, nesten uten sĂžvn, er rĂžrende Ă„ tenke pĂ„. Det viser seg at Mommo har et utrolig sterkt hjerte, noe som ikke er sĂ„ overraskende med tanke pĂ„ alle de gode klemmene jeg har fĂ„tt opp gjennom. Beste Mommo min â€ïž
Jeg tror jeg har hatt en idĂ© om at jeg er ganske god til Ă„ ha det vondt, og Ă„ tĂ„le livets vanskeligheter, men det kjennes ikke akkurat ut som om jeg har blitt den beste versjonen av meg selv de siste ukene. Det kjennes mest vondt. Samtidig vet jeg at det er mange som har det sĂ„ utrolig mye verre enn meg. At jeg hadde alle besteforeldre til jeg ble 25, og har gitt klem til alle de tre gjenvĂŠrende som 30-Ă„ring, er en stor gave. De siste ukene har jeg ogsĂ„ fĂ„tt en nyfunnet respekt for alvorlig syke, og de som blir ufĂžretrygda; her er jeg dĂ„rlig - uten alvorlig sykdom - i et par mĂ„neder, og sĂ„ holder jeg likevel pĂ„ Ă„ gĂ„ pĂ„ veggen?! Og sĂ„ finnes det andre der ute, som lever med alvorlige og kroniske sykdommer Ă„r etter Ă„r, og som likevel klarer Ă„ se pĂ„ livet med gledeâŠ! Det er beundringsverdig! Selv om livet ikke skal sammenlignes med andres, og jeg vet at min smerte er min egen, vet jeg at det ikke hjelper Ă„ grave seg ned i mĂžrke, og jeg har stor tro pĂ„ at det er viktig Ă„ se pĂ„ tilvĂŠrelsen med lys og varme. Samtidig vet jeg at jeg ikke tĂ„ler livet noe bedre, hvis jeg ikke anerkjenner det som ogsĂ„ gjĂžr vondt. Denne balansen tror jeg er sĂ„Ă„ viktig.
Tross alt, har det ogsĂ„ vĂŠrt veldig mye fint som har skjedd de siste ukene. Etter at jeg ble friskmeldt, har det vĂŠrt veldig bra jobbmessig!! Jeg jobber nĂ„ med Myrbro-prosjektet mitt, sammen med Kristina Lvova HĂžydal og Martin Bergo Selsjord. Og i dette arbeidet blir jeg minnet pĂ„ kreativitetens magi. NĂ„r vi jobber, leker og utforsker, glemmer jeg plutselig alt annet. Vi skal vise verket vi lager, hele fire ganger under Dansens Dager 26. og 29. april, og alle er hjertelig velkommen! Jeg blir SĂ GLAD hvis jeg ser noen kjente blant publikum. Jeg legger ved bilde av tider og steder nederst i brevet - det er utendĂžrs, gratis og Ă„pent for alle. Hjertelig velkommen â€ïž
Undervisning i LĂžrenskog gĂ„r ogsĂ„ fint - senest pĂ„ tirsdag ble jeg helt rĂžrt da jeg sĂ„ de yngste elevene gjĂžre koreografien vi jobber med til forestilling. De danser til âVaianaâ, og blomstret skikkelig denne uka!! Ă se sjenerte barn, plutselig strĂ„le med masse mimikk, glede og uttrykk i ansiktet er sĂ„ ubeskrivelig vakkert. Da kom det noen tĂ„rer pĂ„ lĂŠrer-kinnet mitt.
Ellers gĂ„r tiden til diverse undervisning, oppfĂžlging av avgangsstudentene pĂ„ HĂžyskolen for dansekunst (sjekk ut programmet til Bachelor-festivalen deres her), dansing med Kompani D (vi har forestilling i slutten av juni! Deler mer info nĂ„r den tid kommer), og sĂžking av diverse ordninger og festivaler - med bĂ„de Myrbro-prosjektet og barneforestillingen âJakten pĂ„ den forsvunne musikkenâ. SĂ„ jobbmessig gĂ„r det unna - og det er jeg sĂ„ takknemlig for.
I tillegg har jeg sÄ fine folk rundt meg - Thomas som fikser og ordner, og som holder ut alle humÞrsvingningene. Jeg har familie og venner, og jeg har de siste ukene blitt litt bedre pÄ Ä ringe mine venner, og prÞver Ä vÊre mer Êrlig om alt som foregÄr. Det viser seg at humÞret blir bedre av Ä dele med andre - hvem skulle tro?
Etter mandagens Ăžving med Myrbro-prosjektet, kjente jeg igjen spenninger i ryggen, og ogsĂ„ vondt i et kne - hva skjeeeer med kroppen? Har den blitt sĂ„ gammel allerede?? Eller er hopping pĂ„ asfalt i timesvis, med dĂ„rlige joggesko, en dĂ„rlig idĂ© uansett alder? Heldigvis er kroppen bedre i dag, og jeg skal sette i gang med Ă„ lage noen flere opptrenings-planer, og bestille oppfĂžlging hos kiropraktor. Jeg liker planer - de gir trygghet og glede. Emosjonelt gĂ„r det, som dere sikkert har forstĂ„tt nĂ„, litt opp og ned - eller i hultertibulter, som er en litt morsommere beskrivelse av hvordan det fĂžles inni meg. Det er glede, sorg, smerte og latter om hverandre. Men jeg vet at det er sĂ„nn livet er. Jeg tror det er viktig Ă„ mĂžte kaoset av alt med omsorg og kjĂŠrlighet - uansett livsfase. Det er ikke alltid like lett, og jeg fĂ„r lyst til Ă„ bare ligge i senga og âdeppeâ, men tror ikke at det er det beste i lengden. Litt depping her og der mĂ„ vĂŠre lov, men selvmedlidenhet kommer man ikke langt med. Omsorg er bedre, troen pĂ„ at det er en tid for alt og hĂ„pet for fremtiden. Med tro, hĂ„p og kjĂŠrlighet i ryggsekken, kommer vi langt. Selv nĂ„r livet stormer rundt oss pĂ„ alle kanter.
Takk for at du ville lese! HÄper det er bra med deg pÄ den andre siden av brevet, og sÄ Þnsker jeg deg en nydelig pÄsketid nÄr den kommer!
KLEM fra Maria
