Det er retning i retning
Mitt niende brev til deg đ
Det er lenge siden jeg har skrevet nÄ. HÞsten har entret byen for fullt - sÄpass at nesten alle trÊrne har mistet bladene sine! Heldigvis glimter hÞstsola til, og mange av hÞstdagene til nÄ har vÊrt deilige, friske og fine. Det gleder meg.
HĂžsten kom brĂ„tt pĂ„ for meg i Ă„r. Sommeren var fylt med mer enn noen gang. FlĂ„m-turen fra forrige brev, var helt i starten av sommerferien. Etter det var det bĂ„de tur til KĂžbenhavn med Thomas, tur til Larkollen for Ă„ feire 60-Ă„rslag og en tur til Romsdalen. BrĂ„tt var ferien over. Og innimellom de ulike utfluktene, var det noen Oslo-dager, litt Ăstlands-utflukter og en runde med bihulebetennelse. Og! Thomas og jeg er forlovet!! Jippi!!! Mange, mange opplevelser. Det er lenge siden jeg kan huske at sommeren har vĂŠrt sĂ„ innholdsrik! Av en eller annen grunn, trodde jeg at en sommer med mange opplevelser ville fĂžles ekstra lang, men selv om det pĂ„ vei hjem fra Romsdalen, fĂžltes som lenge siden turen til Konglehytta en mĂ„ned tidligere, har sommeren aldri gĂ„tt sĂ„ fort.
Plutselig satt jeg pÄ kontoret igjen. En travel hÞst stod for tur, og det har siden vÊrt vanskelig Ä finne tid til Ä skrive brev - eller Ä finne roen til det. à la ordene strÞmme ut av hva enn som oppstÄr, og finne en slags plass for dem, har ikke fÞltes riktig. Men her - mens jeg er i ferd med Ä begynne forberedelser til litt undervisning i morgen, kom trangen til Ä sortere litt, lande litt og skrive, helt ut av det blÄ. Endelig kom inspirasjonen jeg har ventet pÄ.
Og sÄ var ordene her:
âDet er retning i retningâ.
En kveld i september, ble det plutselig helt tydelig for meg. Jeg satt i Aulaen pĂ„ Karl Johan, sammen med Thomas, Bestefar, Pappa, noen flere slektninger og en rekke grĂ„topper. Tonene av barokkmusikken strĂžmmet gjennom rommet. Jeg kjente stresset fra arbeidsdagen henge igjen som en klump i magen, og tankene surre. Jeg fĂžlte meg svimmel av alt. Musikerne pĂ„ scenen byttet plass for Ă„ gjĂžre seg klare for et nytt verk. Det var vanskelig Ă„ finne roen. Jeg forsĂžkte Ă„ puste inn musikken. Det ene verket vakrere enn det andre (Johann Christian Bach er en potensiell ny favorittkomponist!). Og mens jeg satt der, innsĂ„ jeg det. Tiden er inne. Jeg mĂ„ si opp kontorjobben min. En fast jobb jeg har satt enormt pris pĂ„, som jeg har lĂŠrt veldig mye av, og som var et helt riktig steg i sin tid. I sin tid. Ikke lenger. Jeg innsĂ„ at jeg er kunstner jeg ogsĂ„ - som musikerne pĂ„ scenen. Jeg er danser. Jeg MĂ danse. Jeg mĂ„ ta kunster-Maria pĂ„ alvor. âDet er pĂ„ tide at jeg bretter opp ermene og tar kunstnermaria pĂ„ alvor,â skrev jeg i mitt fĂžrste brev til deg, i slutten av desember 2023. For nĂžyaktig 10 mĂ„neder siden. I det tonene fra den fantastiske fiolinisten strĂžmmet gjennom meg, og det siste verket gikk mot slutten, visste jeg det. At nĂ„ er det pĂ„ tide Ă„ ta fatt i mitt eget mot, reise meg opp og levere en oppsigelse fĂžr slutten av mĂ„neden. Pusten kom tilbake. Svimmelheten forsvant, og med skrekkblandet fryd, gikk jeg ut i kvelden med ny innsikt.
SĂ ! Det vil si at jeg siden sist har tatt et valg, som pĂ„ den ene siden fĂžles helt crazy, men pĂ„ den andre siden helt riktig. Jeg kjenner at jeg er pĂ„ riktig spor. Jeg er sĂ„ spent - kanskje litt for spent - pĂ„ veien videre og pĂ„ hva 2025 har Ă„ by pĂ„. Jeg Ăžnsker Ă„ fokusere mer pĂ„ Ă„ jobbe med dans og danseundervisning. Jeg fĂžler meg bĂ„de redd og trygg pĂ„ samme tid. Jeg er sĂ„ takknemlig for Ă„ jobbe som utĂžver i Kompani D, og for den fine tiden vi har hatt til nĂ„, og for tryggheten det gir at dette prosjektet ogsĂ„ fortsetter videre ut 2025. Jeg er takknemlig for et par mĂ„neder til pĂ„ HĂžyskolen for dansekunst, veldig spent pĂ„ opplĂŠring av en ny studiekoordinator i desember (og hvem det blir!), og takknemlig for at jeg fortsatt skal undervise i Produksjonsfag ved hĂžyskolen til vĂ„ren. Men nĂ„r folk spĂžr meg om jeg har noen planer utover dette, er svaret mitt âNei, men jeg har trua, vet hva jeg vil, og det blir spennende Ă„ se hva som skjer fremover! NĂ„ er jeg i det minste tilgjengelig for det som skulle dukke oppâ. Jeg svarer tilsynelatende rolig, og som om jeg er en som tar livets tilfeldigheter med en knusende ro. Men det gjĂžr jeg ikke. Jeg bare vet at jeg er pĂ„ riktig vei, og at for at noe nytt skal kunne skje, sĂ„ mĂ„ jeg vĂŠre tilstede og tilgjengelig. Men med knusende ro, tar jeg som regel aldri noen ting (ikke pĂ„ innsiden). SĂ„ jeg holder fast i bĂ„de troen pĂ„ at det skal gĂ„ bra, og finner styrke i en opplevelse av mot. Og merkelig nok, gir det meg trygghet og ro, selv om den pĂ„ ingen mĂ„te er knusende. En ikke-knusende trygg ro.
Denne hÞsten har jeg ogsÄ satt i gang en ny runde med Myrbro-prosjektet mitt. Jeg og noen flotte dansere, har mÞttes for Ä utforske dans og jobbe kreativt ukentlig, i et par uker nÄ, og vi har et par uker igjen fÞr jul ogsÄ. I dag, da vi jobbet med utforskning av bevegelse og solo-improvisasjon, innsÄ jeg hvor viktig dette arbeidet er for meg. à mÞte opp. At selv nÄ, som jeg har tatt noen store valg, og alt kan fÞles litt overveldende, ligger det mye magisk i Ä mÞte opp, vÊre tilstede, og koble seg pÄ. Selv nÄr hodet flyr i alle retninger, er det retning i valgene som er tatt. Jeg Þver meg pÄ Ä stole litt pÄ det. Jeg kjenner hvor raskt jeg fÄr behov for Ä sÞke en forutsigbarhet, og en bekreftelse pÄ at jeg er pÄ rett vei. Men valgene, som kjennes sÄ riktige, gir retning, og i den retningen finnes bÄde mening og en vei videre.
Det har vĂŠrt mange inntrykk de siste mĂ„nedene, og selv om mange av inntrykkene har vĂŠrt fantastiske, trenger jeg Ă„ lande i det som er nĂ„. Mengden inntrykk har fĂžrt til opplevelser av kaos - plutselig rot over alt, nedprioritering av trening og mangel pĂ„ Ă„ velge tid til Ă„ lande i kroppen, puste og koble meg pĂ„ her og nĂ„. Jeg er helt avhengig av bĂ„de bevegelse og orden for Ă„ fĂžle meg vel. Og nĂ„r jeg âfratarâ meg selv de behovene, og heller âsovnerâ inn i overveldelse, blir det bare mye mer kaos. Derfor Ăžnsker jeg i tiden fremover Ă„ vĂŠre litt greiere med meg selv - kanskje ved Ă„ faktisk vĂŠre litt strengere ogsĂ„, slik at jeg tillater meg selv den gleden av bĂ„de bevegelse og orden. Stole pĂ„ retningen jeg navigerer etter, gi rom for trening, hvile og check-in. Helt livsnĂždvendig for meg, og noe som gir livet mitt mening, ro og glede.
Hva er livsnĂždvendig for deg?
Takk for at du med dine livsnÞdvendigheter leser brevene mine! Det blir spennende Ä se hvor denne nye retningen i livet fÞrer meg pÄ vei, og det gjÞr godt Ä vite at noen mennesker der ute Þnsker Ä lese om veien videre.
MEN! NÄ skal jeg forberede undervisning, rydde litt og ta en liten kroppslig check-in. For det gjÞr godt, gir ro - og bÄde godhet og ro vil jeg unne meg selv. Og det unner jeg deg ogsÄ! HÄper du har det fint i hÞsten, og at du er god mot deg selv. Og sÄ sender jeg gode klemmer og kjÊrlighet din vei!
Klem fra Maria
Ohh Maria!đ So much wonderful news!! sending so much love and congratulations xxxxx
Ă Ă„Ă„ fint brev Maria!!
Jeg trenger stillhet og bĂžnn. Det er livsnĂždvendig for meg. Det er mitt fundament i livet. Love Uâ€ïž